Bryggeså Limousin
05.04.14.
Hei igjen. Sitter og ser på en artikkel: Kurt Cobain - og det amerikanske nederlaget. Fokuset blir på det å lykkes , kontra det å mislykkes. Amerika har vært enten eller. Problemet for Amerika nå er: Negativ taperkultur har overtatt for positiv vinnerkultur. Følelsen av nederlag møter alle. Da er det avgjørende å dyrke vinnerinstinktet. Det motsatte funker dårlig. Kurt Cobain døde i 94. 27 år gammel. Kan nå minne om Norsk Limousin's slagord:
Velg en vinner!
Dette er Haricot MN. En vinner i den franske limousin avlen. Og far til Harry, en av mine nye gardsokser.
Sønner etter hhv Urville, Ionesco og Haricot. Dvs Harry til høgre. Den yngste er 16 mnd, den eldste 20 mnd.
Ionesco sønnen i midten er eldst. Har flere fine dyr etter Ionesco. Fellesnevneren for Ionesco - avkommet er: Godt lynne!
Her prøver Ionesco dattera, Nicole, Øyvind' s caps. Lynne og klauver er mitt hovedfokus i kjøttfeavlen nå. Limousin dyra har det jeg etterspør av et kjøttfe. Ønsker meg godt lynne på alle mine dyr. Derfor er dyr som Nicole av uvurdelig verdi. Det er mye snakk om gode mordyr. For Tyr's ledelse virker det som om de finnes bare i krysningsbesetninger. Da kan jeg som profesjonell, dvs heltids kjøttfe bonde, bekrefte at genene til det gode mordyr allerede er samla i Limousin rasen. Har jobba med kjøttfe siden 1995. Hereford var tingen då. Angus var og bra. Nøysomme og hardføre med ein kjøttkvalitet som til nå var ukjent for det norske markedet. Skaffa meg mordyr av disse rasene. Produserte kalver, slakta de, så at dette var noe annet enn oppalet av NRF avkomet. Samtidig så jeg bilder fra dyreutstillinger i Danmark og Frankrike. Kjøttfe. Limousin. Mer kjøtt. Mindre bein. Nette og kjøttfulle dyr. Sjekka rundt i miljøet. Limousin dyra lå en prisklasse over det til nå kjente kjøttfeet. Vinteren 1999 slo jeg til på 3 Limousin dyr. En ET okse og to kyr. Oksen er brukt på mine kjøttfe, Angus, Herford og Charolais mordyr. Min erfaring er: Mer Limousin i dyra = Mer kjøtt = Bedre pris = Bedre økonomi. Har prøvd senere å krysse inn andre raser igjen for gøy. Det funker ikke. Du avler deg da fort ned fra U klasse til R klasse. Ønsker å avle på de beste mordyra innen Limousin rasen. Derfor er dyr som Nicole gull verdt. Det kan jeg slå fast fordi jeg var på Limmo 12 og Limmo 13. Gode dyr = gode priser. Gode dyr er dessverre mangelvare. Gjør alt for å skaffe deg topp dyra.
Noen av mine kviger. Har 17 stk. Etter Urville, Ozeus, Neuf, og Pacha sonen Peik.
Her er de i andre enden.
Har pr idag 107 dyr. 41 krysninger, dvs 94 og 88 % limousin, og 66 stk 100 % limousin. Av desse er 19 stk FF. Ønsker å avle fram ein kolla populasjon. Det må ikkje gå ut over muskel. Vil i tillegg avle på mine FF dyr. Dei skal berre avle på den beste FF genetikken. Etter over 450 limousinkalvinger, og etter kvart målretta avl, ser eg kvalitetshevinga i besetninga. Lynne er nr 1 for meg. Klauver nr 2. Ønsker og lysere dyr med størrelse litt over middels. Bare dei siste 4 åra, har eg kjøpt inn 12 avlsdyr. Det viser seg å vera langt mellom toppdyra. Mitt inntrykk er at 2\3 av livdyra i markedet er bare slakt. Av siste tredjedelen er 50% brukbare og 50% gode. Så av dei 12 dyra, kunne 8 vore sendt direkte til slakt. 2 kan avlast på for eventuelt å bruke avkomet. Dei to siste har gjerne eigenskaper du ønsker å ha med i fleire år. Kjøper kun toppdyr nå.
Har og staurkandidatar. Problemet er mine kalvingstider. Dyra som er fødde på våren, dvs innanfor staurinntaket, er som regel etter gårdsokser. Dvs bedekka fra beiteslepp og utover. Den tida då inseminasjon er minst brukt hos meg. Hausten derimot, når dyra kjem inn, kan eg inseminera med dei beste kombinasjonane. Avkomet blir då fødd etter staurinntaket. Kan ikkje brukast i den norske avlen, men eg kan bruke dei.
Kalvegjømmet. Her får dei høy og kraftfor, vatn og saltstein. Fine dyr. For det første må genetikken ligge i bunn. Nr 2 er godt stell. Dersom dei to tinga er på plass, har du dei beste forutsetninger for å lykkast med sjølvrekruterande kjøtproduksjon.
Dei 2 tinga heng saman. Innsjå at innkome på dyr som vassar i lort uteblir. La gjødseltrekket fjerne skit så dyra slepp å vasse i den. Du får det igjen på klauvhelse og trivsel. Det beste med limousinen er at den viser så tydeleg igjen godt stell.
Kvifor etterspør marknaden gode Limousindyr? Fordi det pr idag gir best økonomi i kjøtfe produksjonen. Etter mine 15 år i Limousin avlen, har eg etter kvart ein stamme med godt genetisk materiale. Ønsker å avle videre på dette. Med særleg fokus på klauver og lynne. Innblanding av andre raser er etter kvart uaktuelt for meg. Avler heller etter de foretrukne egenskaper innan Limousin rasen.
Dette er Oddi. Far Ionesco. Morfar Anfield av Nørstegård. Eit dyr eg kan anbefale for vidare avl. Har vært ivrig bruker av norske ungokser. Dette er viktig for den norske avlen. Det har også gitt framgang i mi besetning. Kontra gardsokse.
Ønsker etter kvart å tilføre markedet avlsdyr som held mål. Her er mine drektige kviger av 2012 årgangen. Kvaliteten på dyra øker etter som andelen FF dyr øker. Dette er ikkje fantasi. Dette ser eg ved å samanlikne kvigene mine i 1995 med desse i 2014. Problemet med limousinpopulasjonen i Norge, har vore for få dyr. Alt av reinrasa dyr blir lagt på. Oppkryssa og FF dyr. Desse blir distribuerte ut i besetningane. Resultatet er at ein stor andel av limousinpopulasjonen ikkje held mål som avlsdyr. Dårleg lynne, og dårlege klauver på mange av dyra. Dette er mi utfordring. Framover nå, blir bare dei dyra som ikkje har dei problema, lagt på og brukt i avlen hos meg.
Urville sonen Gunnleik konstaterer at vinteren er over. Urville har gitt meg mange fine avkom. I tillegg har dei god psyke og godt lynne.
To Urville døtre her. Den i midten bak, og den til høgre.
Her ein del av 2013 kvigene. Har 16 stk. Den i front etter Hauteclair. Så er det Gregor av Rendum, Ionesco, Farmann av Dovre og Peik.
FF ku etter Ultrabo til venstre. Til høgre snill ku kjøpt fra Hadeland med nyfødd kvigekalv etter Cyan Po.
Mangler stamtavle på ho, men her er ho. Med to Ultrabo døtre bak.
La markedet og avleren bestemme kva dyr som skal avlast på. Dei beste dyra har den største verdien. Dei er mest etterspurt, og vanskelegast å få tak i.
To verdifulle kviger. Resultat av 15 års avl. Den nærmaste etter Ozeus. Den bak etter Pacha sonen Peik. Begge FF. Drektige med Urville-son.
Til sist: Norsk Limousin held kulturlandskapet ope. Her Gregor av Rendum med sin flokk på beite i Farhommen, nord i Eiken.
2 med Gregor og Øyvind.
Gregor avler dyr med godt kryss og godt lynne. Fin å legge på mordyr etter. Farfar On Dit. Eleazar på morsida.
Vil etter kvart vise fine kombinasjonar etter Gregor og mine mordyr.
01.04.2013
Som du ser, bloggen blir ikkje prioritert... Likevel, mye har hendt sidan sist. Og heile tida. Difor viktig å stoppa opp og kjenne etter av og til. Vi har ønsker og mål å strekke oss etter. Då må vi strekke oss. For ting dett heile tida ned i hendene våre. Men vi må fram og plukke det vi vil ha. Fokusere. Mye vil ha vår oppmerksomhet. Vi må konsentrere oss om det vi ønsker. Då får vi det. Sidan 2007 har mitt fokus har vore Limousindyra. Eit godt liv for meg er å ha ein flokk av desse dyra. Sjå at dei blir finare for kvar generasjon. Slakta ut dei dårlegaste. Avla på dei finaste. Bruke topp genetikk i dei beste kombinasjonane. Den beste genetikken funker best med rett partner. Jobben er ei glede når du går mellom resultata du drøymer om.
Resultat som denne fine Ozeus dottera på nybroten mark.
Og desse fine kvigene bak fjøset frå 2007.
Dei same dyra. 26 kviger fødd i 2011 her på beite sommeren 2012. Dyra er etter Remix- sonen Runar, Pacha- sonen Peik, Dentatus av Dovre, Urville, David av Schjøll, Samson, og Vetiver-MN.
Runar og Peik var mine gardsokser. Dei andre er seminokser som vart brukt i 2010. Desse dyra kalver no i år.
Her er kvigene inne.
Meg og Gregor av Rendum. Han kom til oss i august.
Gregor av Rendum. Far Delta av Velo. Morfar Olav ET Engelbrektson. Går no saman med 19 jevnaldra kviger. Blir 2 år til sommaren.
Fin kar. Gøy å sjå korleis han utviklar seg, og avler. Han overtar etter Usse- sonen eg brukte ifjor. Har og ein på gang som skal overta for Peik.
Her er han.
Harry. Far Haricot-MN. Morfar Notable-MN.
Harry med Øyvind.
Harry med mor si her til høgre. Ei kjempeku.
Her er ho og. Embryo-ku med farslinje, Notable-MN - Geant - Dauphin. Morslinje er Manina - Faro - Ulysse. Kom til oss i august. Ho har oppført seg eksemplarisk frå dag 1. God rygg, god bakpart, gode bein, og svært god lengde.
Fleire glimt frå ifjor sommar. Kviger frå 2010. 2 etter Uskudar. 1 etter Colin av Schjøll.
Her er Usse - sonen, Usse med Pacha - dottera, Peggy, på skogsbeite. Peggy har stor ramme. Lang, høg, god frampart. Ho er litt for mørk, mangler litt kjøtt i rygg og bakpart. Det er dette som gjer avlen interessant. For Peggy er kryssa opp frå angus. Ho er no 94% limousin. Har 2 døtre etter ho. Peggy blir solgt no, men døtrene hennar blir kryssa opp med limousin oksar som utfyller deira svakheter. Då brukar eg fortrinnsvis norske ungoksar som passar genetisk for å utfylla dyrets svakheter. Dei beste dyra og FF dyra, blir inseminerte med franske avkomsgranska okser, men etter same modellen. Dvs den fransk - inspirerte danske insemineringsplanen som er omtalt under fanen Okser.
Kviger frå 2010 etter Ultrabo-MN og Colin av Schjøll.
Dyra som går med Peik i Åmdalen.
Her og frå Åmdalen.
2 fine ryggparti. Dei er ikkje feite her, men potensialet er der.
Peik. Er og tynn her etter ein sommar i skogen saman med kuene. Ei tid heime med godt stell, så blir han rund og fin att. Ein av limousinanes gode egenskapar.
Ei som er litt betre i hold, med kvigekalv.
Ku med langt, hellande kryss, med sin kvigekalv etter Peik.
Dyra beiter alltid i flokk. Om nokon manglar, er det kalving. Eller utbrytarar som ikkje kan tilpasse seg. Dei må utrangerast.
2 Ultrabo- døtre til venstre. Ku med Peik- datter til høgre.
Ku etter Echo, med Ozeus- datter, på fjellbeite i Kråkelia.
Då eg kom nærmare, stakk kalven av. Men mora ligg. Er veldig roleg og snill. Ei favoritt ku.
Der står kalven. Har søkt tilflukt bak Briche.
Meir frå fjellbeitet. Limousinane midt i biletet.
Går ned mot dei. Ei har observert meg. Eg snakkar til ho og gir meg til kjenne.
Det roar ned dyra. Dei let meg koma inn på seg.
I vatnet ved sida, vaker auren.
Vil kultivera dette området. Få inn gras mellom lyngen.
Limousinane hjelper meg.
Graskledde parti som her, vil etter kvart dukke fram.
Frå kalvegjømme.
Idyll i kalvegjømme.
Avvendte kyrkalver.
Slik ser to av dei ut i andre enden. Desse to er etter Peik.
Den bak er den same som på forige biletet. Den i midten er og etter Peik. Peik døtrene var mest fotogene denne dagen. Men har og fine kvigekalver etter Ozeus, Neuf, Vetiver-MN og Urville.
Hauteclair, Mozart og Ionesco, ga i denne omgang berre oksekalver.
Til sist, Øyvind på Kvassås, og grilling på heia no i påska.
Takk.
24.03.2011
Vi har hatt den andre lange, kalde og stabile vinteren på rad. Etter 23 år med milde vestavinds vintre, er dette hard kost for oss på sør - vest landet. Her har vi rigga oss med kaldfjøs og dårlig fortørka rundballer og så smått begynt å innstille oss på et våtere og mildere klima. Så kommer vinteren i oktober.
Sauene synes det er gøy til å begynne med. Men så vil de inn.
Limousinene er allerede inne.
De siste kom inn midt i oktober. Da ville og de mest utholdende være med inn. Dyra blir nå gruppert og stelt inne gjennom vinteren. Har pr i dag 96 dyr. Antallet øker nå under kalvinga. Med så pass mange dyr, får hvert enkelt individ best oppfølging og stell med å bil holdt inne i tilpassa grupperinger. Tilvekst og trivsel er i fokus. Med 1 da under tak, har dyra god plass inne. 3 kuavdelinger,2 ungdyravdelinger,1 disponibel avdeling / fødeavdeling og romslig kalvegjømme, gjør at hvert dyr får best mulig oppfølging.
Den disponible avdelinga er her i bruk som fødebinger.
Mor og kalv kan knytte bånd.
Her er og mulighet for røkteren å få en pause.
Fleksibel innredning. Mellom bakveggen og bingene bør der være min 1 m drivgang. Kan da enkelt flytte ett dyr uten å forstyrre de andre.
Her er dyr som nærmer seg kalving. Delegrindene er fjerna.
Bakerst ser vi drivgangen mellom ku avdeling og disponibel avdeling.
Dette er fra andre enden av fjøset. Ungdyr avdelingen for okser.
Denne er ikke langt unna E+.
Kuene er delt i 3 grupper.
Drektige kviger og kyr med avvente kalver.
Kyr med de eldste kalvene.
Kyr med de yngste kalvene + tynne kyr.
Øyvind snakker med Peik.
Øyvind med Runar.
Øyvind, Peik, Runar.
Peik og Runar etter hhv Pacha og Remix. Våre 2 nye gårdsokser.
Nærmest Judith. Innenfor Line. Etter hhv Balthazar av Ring og Bjarne av Schøll.
En gjeng 2009 kviger. Nærmest Tonje etter Anfield av Nørstegård. Ellers er det avkom etter Pacha, Bjarne og Bastian av Schøll og gårdsoksen Conrad av Frigstad.
De to i solveggen er Pamela og Staselin etter Conrad av Frigstad. Resten av kvigene slapper av inne i skyggen.
Fine kalver. Etter Usse og Colin av Schøll.
To små Ultrabo døtre med sine mødre i kulturlandskap på Hekkfjellet.
Dette er og fra limousin beitet på Hekkfjellet.
I fred og ro på fjellbeite.
Her og.
Elendige avlinger i fjellet sommeren 2010.
Det blir mangel på vinterfor.
Varm og tørr vår. Kald og våt sommer. Dårlig kombinasjon.
Men det lille som var ble slått og balla.
Så svinner dagen med samling rundt leirbålet.
Før sommerens syndeflom, var det veldig tørt våren 2010. Se her midt i elva heime.
Tørt og fint også på dyrkningsfeltet.
Men rett før stykket var klar for såing, hølja det ned. Kom ikke utpå der mer det året.
Fra våren 2010 var det og slutt på Kvåle.
Flere km med el gjerde måtte demonteres.
Har hatt kyr på dette skogsbeitet i 5 år. Nå kan elgen og rådyra ha det.
Heldigvis kunne gjerdet monteres opp igjen i Åmdalen.
Fine skogsterreng.
Mye fjor gammelt gras. Skogens egne dyr trenger litt assistanse i dette matfatet.
Vårt matfat er medbrakt.
Dyra er på plass i Åmdalens kulturlandskap.
Her foreviga fra traktorsetet etter slåtten. En el tråd skiller beitet og slåttemarka.
Her står jeg ovenfor dyra og ser andre veien. Sørvest over. Førsteslåtten i Åmdalen var bedre enn mange andre steder.
Ultrabo har ei datter i Åmdalen og.
Før dyra kom heim att, ble kanal omrører i tverr kum montert.
Dermed flyter gjødsla fra tverr kum og over i hovedlager uten problemer. Fungerte og da vinteren var på det kaldeste.
Nytt i 2010 er også det disponible arealet.
Fint å få lukka igjen avdelinga som har fungert i 10 år med 3 vegger.
Før.
Etter. Helt bakerst står Avanten.
Her er han. Har hjulpet oss i det daglige arbeidet fra våren 2010.
Fant et par gamle bilder med meg og Pippi.
En luftetur før mat.
Etterpå smaker det med tåteflaska.
Fint med en kveldstur på sykkelen.
I flishaugen.
I sommer fikk Eiken skule kunstgress bane.
Her fra åpningskampen.
Dette var en dieselbondes betraktninger fra traktorsetet.
Hilsen Ånen A Bryggeså
31.03.2010
Etter en uvanlig kald og stabil vinter, går det mot vår. Snøskoteren kan snart erstattes med vannskoter.
Her vil mannen over, men ikke skoteren.
Mannen vinner.
Som oftest går det bra.
Over is,
og fjell.
og hav...
Og ved havet.
Sand. Varm mjuk sand. Omslutter foten. Du vil gå. Men ikke fort.
Naturen og terrenget roer deg ned
Det åpne landskapet. Du må stoppe opp.
Av og til ufrivillig. Her var sanden verre enn ustrødd og ubrøyta vinterveg.
Citroenen løfta seg opp av sanden. Og med litt hjelp, krabba han tilbake på fast grunn.
Åpent landskap. Varm sommerbris ved havet. Havet. Stort og mektig mellom oss og synsranda. I dag mildt, innbydende og tiltrekkende.
Naturen rår. Her er det bare å ligge i ly og vente.
Vi er sårbare overfor naturkreftene.
Men vi lever av, og skal forvalte naturen.
Vi har frodig vegetasjon i utmarka.
Mye vann,
vind og sol.
Kan betrakte og nyte milevis av urørt mark.
Derfor er det fortsatt god plass for en Isak Sellanrå.
Forrige istid plasserte store mengder stein her.
Ønsker å ha noen områder steinfrie. Har fiksa området i bakgrunnen.
Høyre og venstre teig.
Snart bare finishen igjen på midtpartiet.
Resultatet er økt verdiskaping.
Jobben med dyra,
og bruken av marka, er i vår tid lite verdsatt.
Min jobb med opparbeiding av ny kulturmark, har hatt 0 verdi. For storsamfunnet. For meg derimot, har dyrka mark verdi.
Kan ha flere limousiner!..
Så jeg fortsetter. Litt til...
Dyra fikser mat selv i beiteperioden.
Men den varer bare 1/3 del av året.
Selv om de da fra våren og utover klarer seg i marginalt terreng, på fjellet,
og i skogen,
så kommer høsten. Da vil dyra heim.
Få maten servert på forbrettet.
Gjødsla og vedlikeholdt kulturmark skaffer vintermaten.
Husdyrgjødsla må på når naturen våkner etter dvalen.
Vinterdvalen. Etter ei kald natt går månen ned. Snøkrystall er som glør.
De kalde netters farge.
Natta viker for dagen med ei gryende kald sol.
Ferdig snart?, hutrer en kald sjåfør.
Kulda gjør innhogg i ved lageret. Trenger påfyll.
Snøen smelter.
Nytt liv, inne
og ute.
Med våren kommer gjerdinga.
Den gir oss fine turer i marka.
Pippi skal dresseres.
Mora til Pippi ødela beinet, og måtte derfor nødslaktes. Pippi ble da tatt ut ved keisersnitt. Vi tok morsrollen og har flaska henne opp. Ho fungerer nå fint sammen med de andre dyra. Men ho er mye mindre enn hennes jevnaldrende kamerater. Fordi ho ikke har fått limousin melk! Ho fikk råmelk. Deretter bare kalvegodt. Limousinenes melkeevne omtales ofte i negative ordelag for å rakke ned på limousin som rase. Pippi er et eksempel på at de edle dråper som kommer ut av et limousin jur uten tvil er skikkelig vare!
Denne veien!..
Noen småforhandlinger,
og samarbeidet fungerer.
Så noen flere limousin bilder. Med opplysninger for spesielt interesserte.
Her er to døtre av Epson sønn med sine sønner etter hhv Pacha og Bjarne av Schøll.
De samme dyra.
I midten her Remix sønnen Runar. Mora til venstre. Etter Sokrates av Fredly.
De samme dyra.
Her og.
Her er Brive og Briche av Velo. Etter hhv Echo og Tellus av Velo. Med hver sin Pacha sønn.
Brive av Velo med Pacha sønnen Peik.
Kviger på beiterunde. Går i flokk.
Samme dyra.
I midten, sønnesønn av Åberg Pan.
Mimmi. Etter Nexus ET av Greni.
Christin. Etter Reodor av Rendum.
Nå er det på sin plass å slå et slag for det røde kjøttet! Kjøtt produsert av beitedyr! Beitedyr oppfostra på råstoff rett fra naturen. Råstoff som ellers hadde visna og blitt til organisk materiale. La dette råstoffet og få en runde som menneskeføde. Ikke hvilken som helst føde. Kvalitetsbiff! Klarer vi ikke å produsere dette i Norge, må denne råvaren hentes fra utlandet. Som nesten alt annet. Men dette miljøvennlige produktet blir vi oppfordra til å avstå fra. Det er usunt. En trussel mot klimaet. Dyra spiser for mye kraftfor. Med korn og råstoff som kunne vært brukt til menneskeføde og biodrivstoff. Nei, lyst kjøtt skal vi spise. Så mye vi kan. Det er sunt. Masser av kylling. Som blir født i og lever sitt korte liv i en støvfull fabrikk. Mens den blir proppa full av kraftfor. Og grisunger skal vi fråtse i. Oppgjødde på importert kraftfor. Kyllinger og svin avgir visstnok heller ikke gasser i motsetning til kua. Fotosyntesens produksjon skal vernes. Stå og råtne. År etter år. Hver vår skyter nye råstoff opp av kompostgassen. Nei, spis mer kjøtt fra beitedyr! Mest økologisk og mest miljøvennlig!
Vi takker for oss! Mimmi og Øyvind i fødebingen.
Basse på fjøstrappa.
Gunn, Øyvind, Sandra, Anne Brit,
og bak kameraet, Ånen Asbjørn Bryggeså.
27.02.2008
Hvorfor Limousin?.. Enkelt!..
Flotte å se på.
Greie å drive med. På fjellbeite som på enga.
Gir mest penger i kassa.
På tide med litt påfyll her. Ting har skjedd siden sist. Mye jobbing. Bygget i bakgrunnen. Oppført i fjor. Etter forming av tanker og planer.
"Opphavet til enhver handling er en tanke." - Ralp Waldo
Emerson.
Ting går sjelden i stå på grunn av tidsmangel. De går i stå fordi du ikke har klarlagt hva du skal gjøre.
Vi tar en sykkeltur. Utforsker omgivelsene. Tømmer sinnet.
Solgte min del av ALU - RENNA 01.01.06.
Alu-Renna selger og monterer aluminium takrenner uten skjøter. Blir produserte på byggeplassen i hele lengder. Dette har tatt en del av tida mi siden overtakelsen i 1999.
Men ønsket om å arbeide med natur og husdyr på heiltid ligger til grunn for avgjørelsen. Få flere og finere dyr. En mer profesjonell og kvalitetsretta produksjon. Full fokus på naturpleie, miljø og dyrevelferd.
Her er Albert av Bryggeså våren 2007. 4 år. Snill og rolig.
Og her datter til Milla av Greni med nyfødt kvigekalv. I Kråkelia. På Hekkfjellet.
I fjor vinter. På vei ut av fjøset. Må finne mor og få litt patte.
Mer fra i fjor vinter.
Øyvind på kjelken.
Så ei stripe med skoteren.
Fortere, sier Basse!..
På Sandvassmyran.
Her og.. Se på terrenget. Og vegetasjonen.
Dyra beiter lyng og lauv.
Livnærer seg i naturen. Limousin har mange gode egenskaper. De må tas vare på. Og gjøres bruk av. Og videreutvikles.
Små og oppdelte teiger betyr mer jobb med innhegning. Fint med gode hjelpere til montering av el-gjerde.
Men som sagt, vil drive med dette på heiltid. Dermed tok utvidelses planene form. I denne fasen tok jeg og en ekstra jobb. 8 mnd for UTV montasje.
Her er vi i Polen. Februar 2007.
Bodde på hotellet midt i bildet.
Heime er det vinter. Planene med nybygget er i boks. Har møtt velvilje i alle instanser. Fra Innovasjon Norge til Sparebanken Sør og Hægebostad kommune. Alle kjøper prosjektet. Så det er bare å sette i gang.
" Begynnelsen er den viktigste del av arbeidet." - Gresk
ordtak.
Arbeidet med tomta begynner.
En del sprenging.
Masse må flyttes.
Så, litt etter skjema..
Dumperen...
Boreriggen..
og Cat en har gjort sitt.
Nå må vi og OK en ta resten.
Det såg vi lyst på. Vel vitende om tunge tak foran oss.
OK en merka det først. Det ble mye reparering...
Så vi tok farvel med OK en. Etter 14 års godt samarbeid!!!
For i Kvinesdal stod en Samsung og kjeda seg. Ikke noe å gjøre!..
Vi fikk han hit. Han ble vel mottatt.
Vi trives nå godt sammen.
Og tomta nærmer seg ferdig.
Bunnen i gjødsellageret er planert på centimeteren. Rørgata kommer på plass.
Bunnen i tverrkummen har rette høyda.
Mopeden må og ha sitt stell.
Innimellom når været tillot det, måtte vi berge vinterforet.
Gode avlinger på forsommeren 2007.
Når naturen viser sine beste sider i vekstsesongen, dvs riktig fordeling med vann og varme, blir avlingene gode. Og med godt vær under innhøstinga, blir foret næringsrikt og smakelig. Engas alder og grastype, samt slåttetidspunkt, er og avgjørende mht forkvalitet.
Vi må huske på at prosessen med høsting av for, tapper naturen for næring. Dette må tilbakeføres i form av gjødsel. Fortrinnsvis husdyrgjødsel. Men kunstgjødsel må ikke bannlyses. Den er med på å tilbakeføre jorda den næringen vi høster. Derfor har vi gjødselplaner og jordprøver vi går etter ved gjødsling.
Godt for = god appetitt. Forutsetning for vekst og trivsel. Viktig at dya er i passe hold. Særlig ved kalving. Limousin tåler sterk foring. På ungdyr gir dette rask vekst og god kjøttfylde. For mye fett er ingen problemstilling på dyr i vekst.
" Sinn som vann."
" Om sinnet ditt er tomt, er det alltid forberedt på hva som
helst; det er åpent for alt." - Shunryu Suzuki.
De små pausene.. En dukkert med Øyvind og Bibbi.. Vannstanden er unormal høy.. Temperaturen heller motsatt.. For kaldt for Basse.
Så videre med grunnarbeidet i tomta.
Forskaling..
Planering og støyping. Høyda må passe med golv i eksisterende fjøs.
Golv i flytekum på plass.
Armering, betong, muring og pause.
Mer betong..
...mer kaffi...
...mer betong...
...kaffi...
Etter svetting og banning er omsider betongarbeidet unnagjort. Golvet kan prøvekjøres.
"Alt som får deg til å overreagere eller underreagere, kan ta styringen over deg, og gjør det ofte."
Stålbukkene kan monteres.
Men, vi tar et avbrekk. En lang-weekend i Danmark passer fint nå.
Vi legger Kristiansand bak oss.
Bader. Kobler av.
Og drar heim igjen. I frisk kveldsbris.
Som må nytes på dekk.
Heim til dyra.
Og nybygget.
Lekter og åser kommer på plass.
Likeså stålplatene.
Veggplatene..
Og takplatene.
Gavlene må tettes.
Mange planker skal på plass.
Gammel og ny avdeling må kobles sammen.
Ungdyra i bakgrunnen er vant med folk og aktivitet. Betongsagen bråker forferdelig. Ingen hinder for appetitten.
Bunnen i nytt gjødsellager blir forskalt og støpt på en dag. 400m2.
Så kom danskene og monterte kummen.
De hadde med elementer og alt utstyr fra Danmark.
Jobben var unnagjort i løpet av en vanlig dag.
Jeg fylte inntil og fiksa tunet.
Og planerte området rundt.
Innredninga må på plass.
Og lysarmaturene.
Nå vil dyra heim fra fjellet.
Vi tar de med
heim i fjøset.
Der de første dyra nettopp er ankommet.
Observerer omgivelsene.
Småkalvene har sin egen avdeling nederst i gamle bygget.
Her kan de ligge uforstyrret. Samt ha tilgang på høy, vann og kraftfor.
Midt i bygget går mødrene. Sammen med Albert.
De øverste bingene, er for avvente kalver.
Livdyr, og kalver på sluttforing.
Her er meg og Rolf. Bak oss, kvigekalvene i sin binge.
Ungdyras liggeavdeling. Sett fra utlastingsbingen.
Kalver som går sammen med mødrene sine.
Kvige med sin nyfødte kalv. Ho er 3/4 limousin, 1/4 angus. Har brukt limousinokse på bestemor, mor, og nå på henne. Så kalven er 7/8 limousin.
Trær som måtte vike for nybygget, ble til ved..
Før jul hadde vi skøyteis på Lygne. Vi testa isen. Her ved Tveiten.
Skoteren har vi og testa. Nissen har kontrollen oppe ved huset.
Grilling på Kronsfjeddet.
I sør hellinga.. Utsyn mot sør.. Påskevær i februar.
Til sist et glimt fra smitteslusa..
og kontoret i nybygget. Snøstorm ute.
Fakta om tilbygget.
Mål 14 x 40 meter
27 grader takvinkel
1400 m3 gjødsellager
Gjødsla flyter fra tverrkanal i enden av gjødseltrekk over i hovedlager.
Rommer sammen med gamle bygget 60 kyr + 60 kalver + avlsokse.
Kalvinger fordeles over hele året
Satser på mest mulig inseminering, men vil ha en avlsokse.
Inngangsparti med kontor og smittesluse.
Utlastingsbinge samt 3 syke / fødebinger.
Prislapp 1,5 mill + egeninnsats
Gamle bygget er 12 x 24 meter. Opprinnelig bygd for 15 kyr med full framforing av kalver. Men da vi begynte å levere kalvene ved 10 mnd alder, hadde vi 20 kyr der. Nå etter utvidelsen, er målet å produsere ca 60 kalver i året. Med U-kvalitet og slaktevekt 250 kg ved ca 10 mnd alder.
Fyr på lunta?..
Øyvind og Birgitte feirer, sammen med oss andre, overgangen til 2008.
Vel overstått. Dette var noen betraktninger med beina hevet. Og skuldrene senket. Vi trives i naturen. Mellom beitende husdyr. I et fungerende økosystem. Der rovdyra og har sin plass. Men skadedyr som drep og raserer i tamdyr flokker, må tas ut.
Bryggeså den 27. februar 2008.
Ånen Asbjørn Bryggeså
